Jeg drev med kanalisering og søkte kontakt med altet gjennom meditasjonen

Intervju med "Charlotte Olsen" av Marja S


M.S: Vad var det, tror du, som utlöste din kundalini?

C.O: Vet ikke, har ikke drevet med noe av dette målrettet (målinriktat). Jobbet en del med egne energier for å løse blokkeringer, men dette var mer rettet mot å endre tankemønstre for å lage (göra) livet mitt bedre. Jobbet derfor også en del med chakraene, uten at det var målrettet eller innebar noen form for faste øvelser eller behandling over tid. Var mer arbeid for å åpne hjertechakra og erfare kjærlighet på alle områder i livet. Drev også med kanalisering, og meditasjon på den måten at jeg søkte kontakt med altet gjennom meditasjonen. Ikke noe målrettet arbeid for å høyne energier. Ønsket å lage min fysiske tilværelse best mulig, samt å kunne hjelpe andre gjennom å kunne gi dem svar, veiledning eks. v.hj. av kanalisering. Ikke mer enn litt på privat basis.

Kände du till kundalinikraften sedan tidigare?

Jeg hadde hørt om kundalini, men også hørt at dette kunne være farlig, så jeg tenkte ikke noe på å vekke den. Visste heller ikke noe om hva den er og hva den kan gjøre, annet enn artikkel om farer en gang som jeg tilfeldig fant inne på nettet. Det jeg hadde erfart av nærhet med den kosmiske kjærligheten, var veldig godt, og jeg ønsket å oppleve denne følelsen. Jeg skjønte ikke at alt dette er knyttet sammen, og at det ene kunne innebære det andre.

Berätta hur det hela började. Hur upplevde du kundalinienegin?

Sterke åndelige erfaringer, bl.a. en erfaring der det "smalt" i hjertechakraet mitt, og jeg hadde en så sterk kjærlighetsopplevelse/orgasmeopplevelse der at jeg følte jeg skulle fly avgårde, måtte holde meg fast, sommer 1999. Hadde da erfart en god del kanalisering, som kom uten at jeg hadde tatt kontakt. Senere kom flere erfaringer med at jeg gikk i "transe" uten å ville det, og fikk visjoner, så bilder, symboler, så energier i mennesker og i naturen,.... veldig positive erfaringer. Det kom så naturlig at jeg trodde vel at dette var helt naturlig å se og oppleve. Føler vel enda at dette er naturlig, for jeg har opplevd dette alltid, selv om det ikke var informasjon på denne måten. Mye av informasjonen ble bekreftet, for jeg måtte finne ut mer av dette, det var informasjon jeg ikke hadde fra før. I løpet av disse månedene frem til september 2000, opplevde jeg mye slikt. I en periode begynte også jeg også å oppleve orgasmer i hele kroppen. Det var en utrolig fantastisk erfaring, veldig god, med fargevisjoner og lysvisjoner, og jeg følte meg som en del av alt! Jeg husker jeg tenkte det måtte være kundalini, for det hadde jeg hørt om.
Samtidig begynte angsten, og sanseinntrykkene ble forsterket, slik at virkelighetsbildet mitt endret seg. Jeg følte meg utenfor meg selv, og at jeg ikke tilhørte denne virkeligheten. Følte meg nesten ikke-eksisterende i perioder. Angsten begynte å komme, uten at det da var akutt. Mest av alt ønsket jeg å dø, for dette føltes uutholdelig.
Jeg hadde en liten del fornuft i meg som sa at nå måtte jeg få hjelp, og komme meg ut av dette, men jeg maktet ikke gjøre noe. Var bare helt viljeløs, som om jeg ikke hadde kontakt med det som egentlig var meg. Jeg opplevde perioder da jeg mistet følelsen (känslan) i armer og ben, prikking, skjelving, kulde/varme om hverandre. Trodde jeg var alvorlig syk. Men jeg greide ikke tenke nok til å gripe fatt i det.
Akutt fase kom i september 2000. Jeg mistet følelsen i armer og ben, brystkassen (bröstkorgen) min føltes som den ble dobbelt så stor, hjertet hadde en helt utrolig merkelig rytme - ikke som vanlig- og sprengte, jeg mistet synet, kvalm (illamående), virkeligheten forsvant, jeg mistet evnen til å puste (andas), og måtte ville puste for å kunne puste, det føltes om om det inni meg var torden (åska)... føltes som jeg ikke kunne røre meg, hodet mitt og hele jeg svevde. Jeg fikk organisert ambulanse da jeg skjønte (kände) jeg kunne røre meg - måtte det for ikke å skremme livet av mine to barn - men på sykehuset var alt normalt.
Senere når jeg hadde kontakt med lege i akutte faser, var også alle prøver normale, jeg var i veldig god form. Allikevel var hele meg ute og kjøre, alt var endret. Smakssansen (smaksinnet) var endret, alt smakte annerledes enn det jeg visste det skulle smake, eller det smakte ikke noe i det hele tatt. Jeg kunne våkne opp om natten, og jeg kunne ikke røre en muskel i kroppen. Jeg måtte ville røre meg, brukte all viljestyrke jeg hadde for å komme i gang igjen. Det var en sterk bankelyd (bankljud) inne i hodet mitt, oftest når jeg skulle sove. Øynene mine var anstrengte, og det føltes som jeg måtte ville se for å se.
Til å begynne med var alle farger, alt lys veldig forsterket, noe som gjorde det helt umulig å gå i butikker, senere ble alt mørkt. Det hjalp ikke samme hvor mye (mycket) lys jeg hadde på. Jeg svettet ikke mer, menstruasjonen var redusert. Alle sanser (sinnen) jobbet overtid, og jeg greide ikke kjøre bil for jeg greide ikke begrense inntrykk. Svimmelhet (yrsel) hele tiden. Herterytmen var lenge uten kontroll, og det samme med respirasjon (andningen). Jeg måtte jobbe for å puste i perioder. Nummenheten og prikkingen og skjelvingene fortsatte også lenge. I perioder etterpå kunne også armer og/eller fingre slutte å fungere. I lange perioder etterpå, også litt nå, greide jeg ikke snakke. For ordene forsvant, og jeg følte munnen ikke ville adlyde. Fikk ikke kontakt på en måte. Har måttet bruke tid på å trene opp ordforråd igjen.
Jeg hadde press i hode (huvudet), press i øynene hele tiden. Optiker fant ikke noe galt, og en scanning av hodet etter en stund viste også at alt var normalt. EKG viste alt normalt, og det samme alle prøver av eks. stoffskifte (ämnesomsätt-ningen).
Jeg var nødt til å prøve å fungere, for jeg er aleneforsørger for 2 barn. Hvordan de opplevde dette, tør jeg nesten ikke tenke på i dag.
Det begynte hjelpe da jeg la om kostholdet v hj av en kinesiolog - kuttet ut (uteslöt) sukker og koffein, samt en god del andre matvarer. Spiste homeopatmedisin og mineraler. Da greide jeg komme meg ut i verden igjen, men enda er alt annerledes enn det var. Vet ikke om det noengang kommer til å bli normalt igjen. Har problemer med blodsukker, varme/kulde, skjelvinger, hukommelse (minnet), konsentrasjon, øyne, elektrisitet, press i hode.
Virkeligheten endret seg, jeg følte det som jeg levde i mange virkeligheter samtidig. Og jeg visste ikke hvilken som var den virkelige, alle føltes like sterke. Greide ikke snakke med mennesker/være sammen med andre lenge av gangen. Det forsterket alt i meg, samt satte i gang de akutte angstanfallene. Akutte angstanfall var hyppige (vanliga) i begynnelsen, men dette endret seg etter ca 2 mnd.
Jeg prøvde medisiner i to uker, men sluttet med dem da alt ble verre av å bruke dem. Da greide jeg ikke kontrollere situasjonen, samt at de forsterket følelsen av å være uten tilknytning til virkeligheten.

Det var helvete å være våken, jeg måtte jobbe intenst hele tiden for å greie å fungere og være tilstede i denne virkeligheten, for mesteparten av tiden følte jeg meg utenfor meg selv på reise et ukjent sted.
Jeg presset barna i seng kl åtte, for da holdt jeg ikke ut å være våken mer. Å skulle sove innebar å komme igjennom redselen for ikke å overleve natten, for i en lang periode visste jeg ikke om jeg kunne greie det. Så jeg gikk gjennom dødsangst hver eneste kveld.
For i det hele tatt å kunne sove, måtte jeg roe (lugna) ned hver minste del av kroppen, trinn for trinn (steg för steg), så jeg fikk ro.
Orgasmer er vanligvis roende, men nå måtte jeg holde meg langt unna dette, for de var så sterke at jeg følte jeg forlot virkeligheten, og smalt ut av hodet mitt.
Hadde også perioder der jeg ble så trøtt at jeg ikke greide være våken, det føltes som jeg ikke kunne kontrollere kroppen, gikk i transe. Dette har jeg enda (fortfarande).
Jeg husket (kom ihåg) i en periode ikke hva jeg hette, og ikke hva jeg hadde gjort bare en time før. Og alt dette førte bare til mer angst. Fremdeles har jeg problemer med hukommelse og konsentrasjon. Jeg har kuttet ut alt åndelig arbeid, og bare konsentrert meg om praktiske ting. Men fremdeles har jeg dette presset i hodet, øynene som er anstrengte, tåler ikke stress eller mange mennesker om gangen, blir sliten av pc, må ha mye tid alene for å sentrere meg og føle meg tilstede. Greier ikke jobbe lenge av gangen, dersom det er stress eller krever mye konsentrasjon og å dele andre menneskers smerte. Greier ikke se nyheter eller sterke filmer, for jeg kjenner fort og sterkt andres smerte. Må bytte jobb av den grunn. En periode var det veldig sterkt, for jeg hadde problemer med å vite om det var mine følelser jeg hadde eller den andre personens. Dette opplever jeg fremdeles, men nå er det bare litt av det. Men trenger mye tid for meg selv, for jeg plukker veldig fort opp andres uro og følelser også i dag. Når jeg blir dårlig, hjelper det ofte å gå for meg selv.
Var i kontakt med legevakt i akutte stadier, men alt var normalt. Snakket med psykolog et par ganger, men ga opp. Greide ikke snakke, og det var liksom ikke noen vits i å si noe. For jeg hadde ingen ord som passet, og det var ikke mulig for noen å forstå. Jeg skjønte at jeg bare kunne gjøre dette alene, og gjorde det så godt jeg kunne. Jeg ante ikke hva dette var, og ingen kunne fortelle meg det heller.

Hur har din livsinställning ändrats?

Har måttet lære mye (mycket) på nytt igjen, og har måttet endre mye. Er mye mindre sosial, greier ikke tenke langt fremover, kan ikke jobbe åndelig og det er et savn, er mindre impulsiv og mer redd for alt, når jeg skal gjøre noe må jeg alltid overvinne egen redsel først - alt er mye mer slitsomt.
Måtte slutte jobbe. Begynte på et kurs 2 mnd etter, for å ha rutine i hverdagen, så jeg kunne finne igjen virkeligheten. Dette var et data kurs, for det kunne jeg fra før. Da kunne jeg konsentrere meg om det som var viktigst - nemlig å greie å være tilstede og omgås mennesker. Har jobbet mesteparten av tiden, men det har vært veldig tøft (tufft).
Ble sykemeldt (sjukskriven) igjen et år etter, og må bytte jobb. Nå når jeg tør føle mer igjen, er alt så forsterket, og jeg takler ikke stress, andre menneskers tragedier eller mye folk rundt meg.

Tycker du att gurun och lärare skall informera om riskerna med kundalinienergin?

Det er rett og slett farlig og uansvarlig å veilede mennesker til å åpne denne energien, dersom de ikke vet at det kan være farlig. Dette er rent helvete, og endrer hele livet, om det går som det gikk for meg og andre.

Hur upplever du livet idag?

Vanskelig, selv om jeg i dag greier å ha normale dager. Å vite årsaken, gjør at jeg må jobbe hardt for å lage (göra) hverdagen normal igjen. Alt er forandret, og jeg sørger over det. Allikevel har jeg fått igjen mye også. Lært meg til å sette pris på fysisk liv uten de store åndelige opplevelsene, for det er jo det jeg er, et fysisk vesen med et godt fysisk liv å leve.